En epoke er over og en ny starter

Det er så rart, klarer ikke helt å venne meg til tanken…
Hadde aldri trodd det skulle gå så fort! Storegutten min er ferdig i barnehagen…
FERDIG!!!!
Skal aldri mer leveres i trygge gode barnehagen… Det stikker i mammahjertet hver gang jeg tenker på det. 

Husker så utrolig godt når han begynte i bhg, de første dagene..
Spesielt den dagen jeg forlot han der for første gang!
Viste ikke hva jeg skulle finne på, klarte ikke være hjemme, so jeg tok med hunden og gikk en laaang tur. 

Det har vært 5 gode år, og vi sitter igjen med en god følelse av at vi valgte rett barnehage. 


Såååå klar for barnehage, og om 1 mnd er han klar for skole

Nå begynner en ny epoke i livet vårt, en litt skremmende en.
Skole! 
Kjenner jeg gruer meg….

Men det er en god grunn til at jeg har disse tankene.
Jeg selv ble mobbet på hele barneskolen, så jeg sitter ikke med noen god følelse når jeg tenker på mine år der. Det er heldigvis mer fokus på mobbing nå, men det er fortsatt MYE mobbing i skolen. Så jeg håper det vi har klart å lære gutten vår å si ifra når det er noe som er galt, og at han står opp for seg selv.
Gutten er klar til skolen, selv om han nok kommer til å savne barnehagen veldig. 
Blir rart å kun levere lillebroren i bhg etter sommeren.  
Men sånn er livet, ungene vokser og er mer klar for utfordringene enn foreldrene 😉 

Det kommer til å gå bra, det gjør det. 

 

 

Når man må ta et valg man ikke vil men må

Av og til i livet så må man ta avgjørelser som man så absolutt ikke vil ta.
Du vet det er det rette å gjøre, men fy fader så vondt der er å ta sånne avgjørelser. 
I høst måtte vi gjøre dette….

Det var så absolutt det rette å gjøre, men savnet er utrolig stort ennå. Tårene kommer ikke like ofte som i begynnelsen,
men de kommer plutselig uten forvarsel. 

For savnet etter denne firbeinte bestevennen min kommer aldri til å forsvinne

Vi ble nødt å finne et nytt hjem til han, og det er det verste jeg noen gang har måttet gjøre!!!
Det var helt GRUSOMT!! 
Følte jeg ga bort mitt eget barn… 

Jeg har alltid ment at har man fått seg hund, så må man klare å ta seg av den. Den må prioriteres. Så jeg måtte
“spise noen kameler” når vi bestemte oss for at vi måtte omplassere han…

Han forandret seg sånn etter vi fikk minstemann i juni. Fra å ligge i stuen sammen med oss hele dagen, til å ligge i gangen hele dagen. Han begynte å gå vekk mens jeg satt og koset og klappet han, det gjorde han ALDRI før. Han har aldri fått nok kos. Viste mer og mer tegn på depresjon, så vi ble bare nødt å innse at vi strakk ikke til. Han er en hund som trenger mye mer stimuli enn vi klarte å gi han. Det var hardt å innrømme det, men det var sannheten. Det begynte siste delen av graviditeten, for jeg slet veldig med bekkenet og måtte bruke krykker på slutten. Så det sier seg selv at jeg ikke klarte å gå lange turer med han. Og mannen jobbet også en del overtid, og vi har en storebror som også trengte sitt. Der vi bodde var det heldigvis store marker rett utenfor så han fikk springe på, og det hjalp nok på. Men etter lillegutten vår kom så begynte han å forandre seg mer og mer. Fikk turer, men energien strakk ikke til. Lillegutt skrek hele mye om kveldene og tok ikke skikkelig natt før veldig sent. Måtte gå og bære på han hele kveldene til han var 3-4 mnd gammel. 
Så både jeg og mannen gikk og tenkte på det uten og si noe, for dette var noe vi så absolutt IKKE ville. Men tilslutt måtte vi bare prate om hva vi gikk og tenkte på, og vi bestemte oss for at dette var noe vi bare måtte gjøre. 
Det er så godt lynne på hunden og han er så snill og god, at vi måtte gjøre noe før det gikk utover dette. 
Og å si det til storebroren og resten av familien vår var helt forferdelig. Det er så mange som er så glad i han, og det var mange tårer i denne tiden. 


Verdens beste hund.

Vi tok kontakt med en dame som driver med omplassering og avtalte tid for overlevering. Det er den verste dagen i livet mitt!!!


Siste bildet av oss….

Det gikk bare 2 uker så fikk han seg nytt hjem. 
Har kontakt på facebook med han nye eier, så jeg får se bilder av han innimellom og det gjør utrolig godt. 
Nå er det strax 6 mnd´er siden, og jeg tenker fortsatt på han hver dag… 

Jeg som ALDRI skulle ha meg hund…….. tenk at jeg ble så glad i en… 

Han har det kjempebra nå, det er godt å se. Og han fortjener alt godt. Så selv om det var vondt å gjøre dette, så vet vi at det var det rette å gjøre. 
Vi har vært gjennom mye jeg og han, og det har vært så godt å ha han. 


Gode Sico´en vår

 

 

Er dette slutten på en koselig tid?

Amming…. en følelsessmessig rullebane!
Det var en ting jeg hadde bestemt meg for når vi skukke få barn nr 2, og det var at jeg skulle amme lenger enn første gang. Og ammingen har stort sett gått veldig bra. Har hatt mye melk, og første 2 mnd gikk vel stort sett uten problem. Eneste som var problemet var at det kom så fort at gutten slet med å svelge unna.
Men så kom forkjølelse, ikke bare en, men 2. Både på meg og gutten. Og itillegg så dukket de to første tennene opp.. Da ble ammingen et stort problem, og det var like før jeg ga opp. Ble så sliten. Og med en 5 åring i tillegg som krever sitt, så var det fristende å gi seg. Men så kom ammingen seg litt etter litt, og jeg tenkte at dette blir bra. Men føler at jeg har ikke hatt så mye spreng som jeg hadde tidligere. Så produksjonen gikk nok litt ned. Men for all del, gutten har vært fornøyd og lagt på seg det han skulle.
Vi begynte òg å gi han en liten flaske med mme om kvelden itillegg til pupp, så han skulle finne roen og komme inn i kveldsrutine. Det gikk veldig bra, gutten begynte å legge seg mellom 7 og 8.
Men nå vil han plutselig ikke ha pupp på dagtid. Ligger bare og kaver og drar i puppen. Om det er for at jeg fikk tette melkeganger 2 ganger på en halv uke på samme puppen vet jeg ikke, men muligheten er jo der.
Fredag var det bare en kamp hele dagen, lørdagen så prøvde jeg (til nesten hvert måltid) å tilby han puppen først men han ville ikke ta den. Så da ble det flaske, og den slukte han. Så sulten var han!
Jeg har litt vanskelig for å akseptere at det har blitt sånn, men det viktigste er at gutten er mett og fornøyd. Og han har ingen problem med å ta flasken. Men jeg hadde håpet jeg fikk amme til han var 6 mnd… så at jeg nå ufrivillig må begynne å delamme er litt tungt.

Føler meg ikke ferdig med ammingen, og håper at det snur og han vil ha puppen på dagen også. Tviler egentlig, men håper litt….
Han har også begynt å få smake litt grøt, og det likte han!!! Helt vill når vi setter han i stolen og han ser skjeen med grøt.

Så får vi se hvor det går med ammingen, foreløbig tar han den når han våkner om kvelden og om natten.

Amming

Det er så fantastisk å få amme babyen sin. Fins det egentlig noe mer fantastisk enn det?
Koser meg, men ja det er til tider ganske slitsomt og avogtil ønsker jeg å gå over til flaske. Men den tanken går heldigvis fort over.
Med førstemann så fullammet jeg i litt under 2 mnd, delammet i litt over 1 mnd før jeg måtte gi meg. Det var så mye som skjedde i tiden etter fødsel at jeg mistet melken pga stress. Angrer litt på at jeg ikke kjempet litt mer for å få til ammingen, men jeg hadde ikke energi til det da.
Denne gangen går det heldigvis mye bedre, og jeg er mer avslappet med ammingen. Hadde bestemt meg for at jeg skulle få til ammingem bedre denne gangen.
Noen utfordringer er der selvfølgelig, for han reagerer velsig på hva jeg spiser. Men har blitt flink til å kutte ut det han reagerer på, selv om maten ikke smaker like godt. Men tenker at dette er bare en liten periode av livet mitt, så skal klare det 😉 Klarte meg jo 9 mnd uten spekemat, så skal jeg klare dette også..

Det er så fantastisk at jeg kan gi sønnen min mat på denne måten 😍 Få ligge sånn og kjenne nærheten av han 💗

Fortsatt ikke helt komfortabel med å amme blant folk og offentlig, men jeg gjør det. Slenger ikke ut puppen hvorsomhelst, det klarer jeg ikke. Men finner jeg meg en litt skjult plass så går det bra, lr bare jeg får sitte litt med ryggen mot folk så funker det også.
Nå har jeg fått ammet i 11 uker, og vi går for hvertfall 11 uker til 😉

8 uker er gått

Helt utrolig hvor fort tiden går, lillevennen vår er 8 uker allerede!!! Fått bollekinn og dobbelhake 😍

Når han var litt over 6 uker (21.juli), var vi på 6 ukers kontroll. Da var han blitt 4750gram og 55,5cm. Følger kurven som kjempebra. Fikk sin første vaksine også, heldigvis en som skulle drikkes.

Nå er det bare 4 uker igjen til barnedåp. Føler det er veldig lenge til, men det er det ikke!… Har begynt og planlegge litt, kjøpt inn litt pynt. Sitter og ser på pinterest for ideer 😉
Til mat tenkte vi å ha tapas, litt lei av det vanlige koldtbordet. Skal lage alt selv, så har å gjøre. Dåpskaken skal jeg også lage selv. Gleder meg til denne dagen, håper det blir en fin dag 💖

Prins Sander er født *fødselshistorien*

Har gjennom hele svangerskapet hatt samme magefølelse som jeg hadde med førstemann, at jeg kommer til å føde før termin.
Og det skjedde denne gangen også 😉 Hele 11 dager før termin.

Da vi var på sykehuset med falsk alarm (det kan du lese om HER), så sa de at når fødselen starter så kommer det til å gå fort! Så om vannet gikk når jeg var hjemme så skulle jeg ha sykebil.
Etter dette døgnet på sykehuset så hadde jeg maserier hver dag. Men natt til søndag bråvåknet jeg kl 4 av en sterk rie. Hoppet ut av sengen for det var vondt å ligge. Gikk på toalettet og da kom det en klump med blod også, så ringte fødeavdelingen. Og etter at jeg hadde forklart hvordan tingenes tilstand var så sa de at det ikke var noe uvanlig. Vi bestemte oss for å se an hvordan ting ble utover morgenen.
Etter kl 8.15 stoppet riene, og jeg fikk sove. Kl 9.30 bråvåknet jeg igjen av at jeg fikk rier. De var ikke regelmessige, men var der. Ringte fødeavdelingen igjen, og pratet med de. Fant ut vi skulle komme inn på en kontroll siden det også var litt blod.
Ringte barnevakten og hundevakten og sa vi kom med “barna”, så tok vi fergen kl 12.
Kom til sykehuset litt før kl 1 (vi kjørte selv siden vannet ikke hadde gått). Ble sjekket for åpning, den var 4 cm (den var 3 cm tirsdagsmorgen når vi reiste hjem). Fikk på meg ctg, og låg i ca 1/2 time med det.
Hadde en svak og en litt sterkere rie på den tiden. Fikk beskjed om at vi kunne gå litt rundt, men IKKE forlate sykehuset. Så vi gikk ned i kafeen og kjøpte noe mat. Men allerede når vi gikk fra fødeavdelingen så merket jeg at det begynte å skje noe. Jeg klarte såvidt å spise noe, for nå ble riene veldig heftige.
Bestemte oss for å gå opp på fødeavdelingen igjen så jeg fikk en seng å ligge i. Tok heisen opp, og måtte legge meg i trappen vedsiden av heisen når vi kom opp for å samle krefter til å gå bort på avdelingen.
Ringte på og mannen måtte prate for jeg klarte det ikke, sa at nå hadde det tatt seg VELDIG opp. Det var bare 1/2 time siden vi hadde forlatt avdelingen. Fikk en fødestue med en gang, sjekket åpningen og nå var den 5 cm. Riene ble bare værre og værre, tettere og tettere. 45 minutt etter vi kom pp fødestua var åpningen 8 cm. Det ble bestilt epidural, og de gjorde alt klart.
Jordmoren sa det ikke var sikkert jeg rakk å få epidural, kjente jeg mistet alt mot… Men plutselig sto anestesilegen i døra og jeg lettet. De satte igang og fikk den inn på første forsøk. Hadde skikkelig intense rier nå, slapp ikke taket før det kom en ny. Så når epiduralen begynte å virke så var det som jeg fikk puste igjen. Men så veldig lenge varte det ikke, for plutselig satte pressriene inn, og det for fullt!
Følte jeg ikke klarte å henge med på alt som skjedde, det gikk så fort. Jeg var innstilt på å reise hjem etter en liten sjekk, og plutselig låg jeg her med babyen i armene mine.
Fra vi kom til sykehuset og til babyen låg i armene mine tok det bare litt over 3 timer!
Det er det heftigste jeg har vært med på noen gang!!!

Babygutten min 😍

Han var 3005gram og 48cm, og selvfølgelig heeeeelt PERFEKT!!! 💙

Det artige er at han var prikk lik storebroren, helt utrolig at det er mulig. Vi såg det på 3D ultralyden, men at det var så likt når han kom ut trodde jeg ikke var mulig.

Så nå koser vi oss dagen lang, en gutt som sover MYE.
Jeg gleder meg til kroppen har komt seg etter fødselen, er så mye jeg vil gjøre nå som jeg er herre over egen kropp igjen.
Hadde vår første gåtur igår, som innebar en bakke på slutten og det har jeg kjent etterpå at det ikke var det lureste jeg har gjort…. Men det var utrolig godt å bevege seg ute blandt folk for første gang på hele uken 😉

Uke 38

Da var uke 38 her, og det er 2 uker igjen til termin.

Igår var vi her

Og idag er jeg tilbake her…..

…i sofakroken og lurer på når den lille luringen har tenkt å komme ut til oss…..
For sånn som mandagsnatten ble, så hadde jeg aldri trodd at jeg kom til å sitte her i min egen sofa idag. Planen var jo da å ligge på sykehuset og kose med vår nyfødte sønn..
Så stor har babyen blitt nå:

Stor nok til å klare seg ute hos mamms og papps, og selfølgelig storebroren.
Storebroren er så lei av å vente på lillebroren sin at han sa igår til farmoren si.n at han synes noen kan skjære opp magen og plukke han ut 😉

Ja hadde vi bare fått bestemme det…

Den natta vi trodde babyen kom

Ja da har vi fått oss et døgn på sykehuset.
Det begynte med at jeg natt til mandag fikk rier i 1 tiden. De ble værre og værre, og de kom med 2 til 5 minutts mellomrom. Så etter 2 1/2 time så vekte jeg mannen og ringte fødeavdelingen. De ville jeg skulle komme inn med en gang. Så da var det å finne barnevakt & hundevakt midt på natten, og det er min mamma det. Hun stiller opp som alltid ❤
Hun leverte mini i bhg, og tok med seg hunden hjem. Mini ble hentet av farmoren i bhg og bodde hos henne.
På sykehuset ble jeg undersøkt, hadde 3 cm åpning og alt ble gjort klart for å sette epidural når riene ble regelmessige.
Men kl 10.30 så stoppet riene opp, og kom ikke igjen før etter mange timer. Gikk oss en lang tur, og gikk trapper for å se om det hjalp.

Vi kunne ikke okkupere fødestuen siden det stoppet opp med oss, så vi fikk oss et rom så vi fikk sove litt å slappe av skikkelig.

Riene kom nå og da, men det var ikke som tidligere. Ble undersøkt igjen, og vi fant ut vi skulle ta oss en tur på shopping for å få tiden til å gå. Spise middag og slappe av. Og de 2 timene vi var borte fra sykehuse så kom riene hver 10 og 20 minutt.
Ny undersøkelse når vi kom tilbake til sykehuset, men ingen fremgang. Vi bestemte oss for at vi skulle bli der natten over itilfelle det skulle skje noe.
Men riene stoppet etter kl 22.30, og har ikke kjent noe etter det.
Så etter frokost ble jeg undersøkt, og fikk velge om vi skulle dra hjem eller være der lenger. Vi valgte å dra hjem. Og fikk da beskjed om at når vannet går så må vi ringe føden og si fra så skal jeg få sykebil. For jeg fødte ganske fort (mente de) med første mann og med andre kan det gå enda raskere.

Så da sitter vi her da… hjemme.. med baby’en fortsatt i magen… utrolig kjipt! En skikkelig nedtur!
Er trett og sliten, og har et veldig vondt bekken etter alle gåturene vi hadde igår. Så nå blir det sofa og strikk, og vente på at det skal skje noe. Håper virkelig vi slipper å vente i 2 uker eller mer før lillegutten vår kommer…

UL og søvnproblem uke 37+2

Onsdag skulle vi som jeg skrev på UL igjen for å se om turboen i magen låg sånn han skal. Og det gjorde han heldigvis. Men det var vanskelig og få måle han, for han var så aktiv.
Og det kan jeg skrive under på at han er. Himmel altså! En skikkelig turbobaby som bor i magehuset. Kan være ganske rolig store deler på dagtid, men ettermiddag kveld og natt er han helt i hundre.
Kan holde på til 2-3 tiden på natten, så trenger vel ikke si så mye om at nattesøvnen ikke er bra for tiden….
Inatt som var så var den bra, men tror kroppen min falt i koma pga søvnmangel. Så jeg sov til klokken va 10! Faktisk så sov alle sammen så lenge….
Men idag er det påan igjen.. så nå har jeg stått opp igjen.

Ligger ikke godt på noen måte og må på do hele tiden. Lite praktisk da med soverommet en trapp opp fra den etasjen toalettet er på… og med heftig bekkenløsning itillegg så har vi det flott!
Fra jeg legger meg i 11-12 tiden og frem til klokken er 2 så har jeg vel vært oppe og tisset 5 ganger….

Idag (les:natt) valgte jeg å stå opp igjen, ligger bare og vrir meg i sengen og forstyrrer mannen. Kunne virkelig ønske jeg klarte å sove sittende…
Men bare 2 timer til mannen skal opp på jobb, så da får jeg sengen for meg selv og kan ligge og vri meg så mye jeg vil.
Så krysser jeg alt jeg har for at 5 åringen har godt sovehjerte imorgen også. Det er planleggingsdag i bhg, så han skal være hjemme.

Nå skal jeg strikke litt, har bare kragen igjen på genseren til 5 årigen. Kan likegreit bruke natten til noe fornuftig når en ikke får sove.

Hello uke 37

Da var du her, du som har vært så fjern. Men nå uke 37, nå er du her ENDELIG!!
En milepæl.
Om babyen kommer nå så gjør det ingen verdens ting!
3 uker igjen.
Har lengtet etter å kunne si det!

Var med jordmor igår, alt var bare bra. Men hun var usikker på leie, men det skal sjekkes ut imorgen.
Var på UL i uke 32, og da låg han med hode opp. Så vi fikk en ny UL nå i uke 37 for å se om han har snudd seg og festet seg med hodet ned. Om han ikke har gjort det skal de prøve å snu han. Usikker på om det blir gjort imorgen eller om vi får ny time til det. Er så spent. Har aldri vært urolig før en UL før, men kjenner jeg er det nå…

Har begynt å tenke på om det ikke går å snu han om han ligger i seteleie. Da vil vi gå for planlagt keisersnitt, orker ikke tanken på at fødselen begynner også blir det hastekeisersnitt i siste time, lr at de sliter med å få hodet ut på slutten. For har resten av kroppen komt ut, da må hodet ut fort pga navlestrengen ligger i klem. Og jeg kjenner meg selv, og jeg vet at jeg hadde blitt veldig stresset da.
Men… vi får se imorgen hvordan han ligger. Kansje vi har en skikkelig luring inni magehuset som ligger kjempefint langt ned i bekkenet 😉 Det er ihvertfall noe som presser i bekkenet, har mye stikninger nedover så det er såvidt jeg klarer å gå innimellom….

Er veldig klar for å bli ferdig med svangerskapet. Kjekt å få være så heldig å få være gravid, men at det er så fantastisk hele tiden det er det ikke. Mulig jeg har denne innstillingen for jeg har vært plaget med noe siden begynnelsen. Hadde det sånn sist gang også. Lengter etter å få tilbake kroppen min å få bevege meg sånn jeg vil.
Førstemann kom 1 uke før termin, så spent på hvilken uke denne krabaten kommer i 😉