Pylorusstenose, kva er det?

 

 

Pylorusstenose er en innsnevring, et trangt parti (stenose), i utgangen på magesekken (pylorus). Årsaken er fortykket (hypertrofisk) muskulatur i denne delen av magesekken. Tilstanden kan oppstå hos spebarn flere uker etter fødselen. Hos noen barn går tilstanden over av seg selv, men ofte er behandlingen kirurgisk ved at man skjærer gjennom den tykke muskulaturen på langs (myotomi).

Pylorusstenose forekommer hos 1,4-4 per 1.000 spedbarn. Tilstanden er 2-5 ganger hyppigere blant gutter.

Pylorusstenose

Hva forårsaker tilstanden?

Årsaken er ukjent, men den forekommer hyppigere i noen familier, hvilket taler for at arvelige faktorer medvirker. Den sirkulære muskulaturen i utgangen av magesekken (pyloruskanalen) på overgangen til tolvfingertarmen er fortykket, noe som medfører at kanalen blir trang og lett tettes igjen. Magesekken klarer ikke å tømme maten over i tarmen. I stedet vil barnet kaste opp maten. Tap av mye magesyre i forbindelse med brekningene kan skape et tilleggsproblem (elektrolyttforstyrrelse).

Hvordan stilles diagnosen?

Nyfødte utvikler typiske tegn på nedsatt tømning av magesekken i form av kraftige brekninger ved omkring 4 (2-8) ukers alder – unntaksvis kan det opptre inntil 6 måneders alder. Barn som er født for tidlig, utvikler symptomene senere enn fullbårne barn. Brekningene er i starten ikke så hyppige, men i løpet av noen dager blir de mer regelmessige og opptrer nesten ved hvert måltid. Intensiteten i brekningene tiltar inntil det foreligger klassiske “sprutbrekninger”. Brekningene kommer gjerne like etter et måltid. Det kan forekomme litt blod i oppkastet.

Ved undersøkelsen er barnet vanligvis i bra form og uten feber. Langvarig forsinket diagnose kan dog føre til inntørring, slapphet og underernæring. Legen kan ofte kjenne en forstørret pylorus som en “oliven” i øvre del av magen. Påvisning av et slikt funn krever at barnet er rolig og “avslappet”.

På sykehuset vil man ta noen enkle blodprøver, og barnet vil bli undersøkt med ultralyd. Undersøkelsen er uten ubehag for barnet, den er lett å utføre og den er pålitelig. Det hender at man også utfører røntgen, men hvis diagnosen er sikker, er dette unødvendig.

Hva er behandlingen?

Målet med behandlingen er å forhindre underernæring og alvorlige elektrolyttforstyrrelser. I milde tilfeller kan man tillate seg å avvente, hos noen barn går tilstanden over av seg selv. Barnet må da i en periode gis hyppigere men mindre måltider, eventuelt gis også en medisin som får muskulaturen i pylorus til å slappe av noe. Sykdommen er på sitt verste omkring 4-6 ukers alder, hvoretter brekningene bruker å avta i intensitet. I alvorligere tilfeller er behandlingen operasjon.

Det er viktig at barnet er i god væskebalanse før inngrepet, som regel blir det gitt væske direkte i blodet (intravenøst) før operasjonen. Magesekken må tømmes før inngrepet. En tynn slange føres ned i magesekken via spiserøret og matrester suges opp. Dette gjøres for å unngå at oppkast kommer over i luftrøret og skaper komplikasjoner under og etter inngrepet.

Det kirurgiske inngrepet har ikke forandret seg vesentlig på nær 100 år. Det består i en langsgående spalting av muskelen i veggen på magesekken, uten at man skjærer igjennom hele veggen til magesekken. Etter operasjon gis intravenøs væske inntil barnet klarer å drikke selv. I de fleste tilfeller kan barnet begynne å drikke innen 8 timer etter operasjonen og med økende mengder hver tredje time over 24 timer. Barnet kan utskrives når det beholder morsmelken og har tilfredsstillende inntak av næring.

Hvordan er prognosen?

Komplikasjoner er meget sjeldne. Barnet kommer seg som regel raskt etter operasjonen. Råd foreldrene til å øke barnets matinntak i dagene etter utskrivelsen. En enkel poliklinisk kontroll etter 1-2 uker er tilstrekkelig. Vektøkning er tegn på at barnet trives og at operasjonen var vellykket.

(kilde: NHI.no)





Fillip måtte operere… *Sjukehushistoria*

 

No er vi heime igjen etter 4 dagar på sjukehus..
Stakar lille guten vår måtte operere.

Han begynte for 1 1/2 veke sidan med sprut brekninger,
og eg tenkte med en gong at dette IKKJE er normalt!

Men ville sjå det an om det blei verre.
Var vist fleire i familia som hadde vår sånn.
Men utover i veka so blei det meir sprut spying på guten våra,
og eg begynte og bli redd for at han ikkje fikk i seg den næringa han trengte.
So på fredag var eg på helsestasjonen for å vege han,
og han hadde lagt godt på seg sidan sist gong han blei vegd,
so var 9 dagar sidan.
Helsesøstra sa at det var heilt vanlig at enkelte baby’ar spydde mykje,
men eg synst det var rart at han plutselig skulle begynne med det….
Men ho sa at eg skulle fylge med om han gikk ned i vekt,
so eg tenkte eg skulle vege han igjen på mandag.

Men i løpet av helga so blei han berre værre,
spydde meir
og var meir slapp og ville sove mykje meir enn han gjorde til vanlig.
Og på søndag var det heilt ekstremt.
Eg turte nesten ikkje amme han,
synst det var so grusomt at han skulle spy opp ALT han fikk i seg og litt til.
Men han kunne ikkje bli dehydrert,
so eg ga han berre litt,
og heller ofte.
Det hjalp ikkje,
guten spydde like mykje.
Fikk meg et par dusjar med spy i ansiktet,
lite hyggelig,
men stakars guten kunne ikkje noko for det… 🙁

Eg gikk i nokren timar og vurderte om eg skulle ringe legevakta
eller om eg skulle vente til morgenen og fare tilbake på helsestasjonen.
Men klokka 22 hadde eg fått nok,
guten kunne ikkje ha det sånn.
Legen ville sjå på han,
so då tok vi turen til Volda på sjukehuset (etter kl 22 om kvelden er det dit vi må når vi skal på legevkta).
Ho fann fort ut at han kansje hadde pylorusstenose.
Det vil sei at lukkemuskelen mellom magesekken og tarmen blir for tjukk,
og då klarer ikkje maten og gå vidare frå magesekken,
og det resulterer i at maten kjem tilbake opp spiserøret i hag fart.
derav sprut brekninger.

Legen ringte barneavdelinga i Ålesund,
og avtalte at vi skulle kome dit mandags morgen.

So vi for heim,
og pakka og prøvde og få oss nåkren timar med søvn.
guten var veldig urolig,
og skulle kun sove om han fikk ligge på brystkassa mi.
So det var ikkje mykje søvn eg fikk den natta…

Når vi kom på barneavdelinga fikk vi eit rom,
og Fillip blei undersøkt av legen,
dei bestilte også til ultralyd.
Det blei ikkje før kl 15,
so det var nokre timar og vente…
Fillip sov litt i mellomtida,
heldigvis,
men han spydde også mykje 🙁


Kosestund menst vi ventar på ultralyd timen

På ultralyden fikk vi bekrefta det vi trudde det var,
maten gikk ikkje vidare pga lukkemuskelen som var for tjukk.
Men legen var usikker på om den var tjukk nok til operasjon,
var den ikkje det,
måtte vi vente til den blei det.
Dei vegde han også,
og han hadde gått ned nesten 400gram sidan fredag…..

Vi måtte vente til tirsdag for å få svar på om det blei operasjon.
So mannen for heim til hunden,
og eg overnatta på sjukehuset ilag med Fillip.

Han fikk intravnøs væske,
so han skulle få i seg dei næringsstoff han trengte og so han slapp og spy meir.
Denne måtte dei sette overst i panna
det var grusomt synst eg..
Såg veldi vondt ut 🙁

Dei la også ned sonde i magen hans,
so dei kunne ta ut det som var der,
og det var endel..
Då slappa han meir av,
slapp trykket som var i den.

Tirsdag fikk vi vete at det blei operasjon!
Eg blei så letta!!!
Såg føre meg ei lang stund på sjukehus om vi hadde måtte vente til muskelen var tjukk nok til operasjon…
Men det slapp vi.
Det blei operasjon enten tirsdags ettermiddag,
eller onsdags morgen.

No klarte eg og slappe av litt,
det hadde vore eit tøft døgn!
Det værste er og gå og ikkje vite kva som skjer…
Men no viste vi kva som skulle skje,
berre ikkje heilt kva tid,
men det var greit.

Litt seinare fikk vi vite at det blei onsdags morgen kl9.
So då var det bære og vente..
Sat på rommet og kosa med go’guten vår,
han var litt urolig enda,
so dei tok ut meir frå magen hans.
Han fikk seg også litt morfin so han klarte og slappe av.

 Natt til tirsdag og natt til onsdag låg han på et overvåkningsrom,
so sjukesystrene fikk følge med han.
Det var litt rart fyrste natta,
men også heilt greit,
han var i trygge hender med dei.

Det kom nokren tårer med meg første natta,
men det er vel heilt normalt.
Ein reaksjon på det som skjedde,
vondt at han skulle ha det sånn,
men godt at han endelig fikk hjelp.

Onsdag fikk vi bli med ned til operasjonssalen,
eg fikk bli med inn og sjå,
men gikk når han skulle få narkosa.
Der var mange som var med på operasjonen,
so det hadde blitt litt fult om eg skulle vere der.
Det var heilt greit,
det gjorde meg ingenting,
trur ikkje eg hadde likt å sjå kor dei skjar i baby’en min.

Eg og mannen spiste frukost,
og tok oss en tur til moa og shoppa litt menst vi venta.

Kl12 var han våken,
og vi kunne kome inn til han.
Var utrulig godt og kose med han då!
Kl 13 fikk eg prøve og amme han igjen,
uberskivelig godt!

Han tok puppen med en gong,
men han kunne ikkje få so mykje.
So det blei nokon små måltid på han den dagen,
men han hadde intravnøst i tillegg,
so han fikk det han trengte.



Den natta fikk eg ha han inn på rommet ilag med meg.
Han skulle ammast når han var våken og ville ha mat.
Han spydde 3 gongar etter operasjonen,
en gong om kvelden og to om natta.
Men detter var heilt normalt,
er ikkje alltid muskelen trekker seg tilbake med en gong.
Fikk meg også to bæsjebleier,
ei om kvelden og ei om morgenen.

Eit godt tegn!

Om morgenen fikk han mat,
og han spiste fleire gongar etter vi hadde stått opp.
I 13 tida kom legen og såg på han,
og sa han var i toppform!
So no kunne vi få reise heim igjen!!!

Det var godt!

Stakar lille baby’en min…
6 veker gammal og måtte operere 🙁

Men no er han tilbake sånn han var før han blei sjuk,
og det er utrulig godt!


På ferga på vei heim,
fått seg mat og er mett og fornøgd ♥

 

Det er en veldig liten operasjon,
og det er ikkje so ofte det skjer, 
men det er mest gutar som får dette..

 

So no har vi kosa oss heime resten av dagen,
og kan fortsette og nyte tida med baby i hus ♥





 

Glømte bursdagen!!!!

 

Fikk akutt dårlig samvittiheit tidligare…
Har heilt glømt datoen..

Jaja.. eg skyldar på AMMETÅKE!!!! 

Men for 2 (!) dagar sidan
blei verdens BESTE hund 2ÅR!!! 

Han merkar ingenting av at han hadde burdsdag,
men trur han må få seg noko godt imorgon 😉

Han er jo tross alt VERDEN BESTE!!!!!

 

Han har fremdeles den BESTE sovestilen 😉


 

Og fremdeles prøvar han og vere “usynlig” på sofaen 😉

Og han søv best når han får ligge oppå ei pute eller 5 😉


 

Elskar den hunden!!!

4 veker gammel

 

Igår var fillip 4 veker gammel
og vi var på helsestasjonen for å vege han =)

Var veldig spent på kor mykje han har lagt på seg..

For 2 veker sidan var helsesøster her, 
då var han 3580gram,
og igår var han 4310 =)
Gått opp 1190gram sidan fødsel =)